Talharpa=Gullharpa
Gullharpa – plukket langs livsstraumen
Kultaharppu- elämän virran varrelta poimittua
Musikk på strykelyre og sang v. Helena Wright med Knut Opheimsbakken, hardingfele.
Strykelyre, stråkharpa, talharpa – kjært barn har mange navn!
Konserten inneholder slåttemusikk og folkesanger som jeg har funnet klinger godt på stråkharpa, et instrument som visserligen har sine begrensninger. Instrumentet er et utprega borduninstrument og innbyr til spel med blåtoner. Musikken har jeg fått med meg fra forskjellige plasser i Finland, Sverige og Norge, ofte lært av eller hørt fra forskjellige spelkompiser og venner i løpet av ca. de siste 30 årene. Noe har jeg måttet «gjennopplive» gjennom leting i arkivstoff og lignende. Flere nordiske middelalderballader, på tre språk, er med i tillegg til noen salmetoner og andre folkesanger. Noe av stoffet har jeg trengt å tilpasse for å spilles på talharpa.
I tillegg blir det noen hardingfeleslåtter fra Valdres med Knut.
Strykelyre heter også ta(g)lharpe. Det rimer på gullharpe, et mytisk instrument vi finner omtalt i mange av middelalderballadene. Min stråkharpa er også ganske gylden. Uttrykket «å slå på harpe» kan like gjerne forbindes med dette instrument (og er dokumentert fra Ormsö, Estland) som med andre instrument omtalt som harper. Jeg, som elsker eventyr og fortellinger, har lenge vært fascinert av balladene og deres iboende fortellertradisjon. Jeg har funnet at de også fastner lett i minnet.
Min talharpa bygget jeg i «Byggegruppa» hos Gjøvik Spelmannslag, og den var ferdig i år 2005.
Hilsen Helena
Gullharpa – plukket langs livsstraumen
Kultaharppu- elämän virran varrelta poimittua
Krydderkonsert i Tingbygningen på Hunn torsdag 15. februar kl 1900.
Billetter kr 200, – i døra, inkludert kaffe/te og krydderkake!