Kjell Stokke gikk bort 17. februar 80 år gammel.
Med hans bortgang har vi mistet en svært sentral person i tradisjonsmusikkmiljøet i Norge.
Han var en av grunnleggerne av Gjøvik spelmannslag og var en ildsjel og inspirator av de sjeldne. Han var et gjennommusikalsk menneske og hadde stor spennvidde i sin musikalske karriere. Fra klarinett i barndommen, altsaksofon i jazzmiljøet, obo i byorkesteret og til fele og langeleik i Gjøvik spelmannslag. Kanskje var det allsidigheten som musiker som gjorde at han ble så inkluderende. Han hadde en stor forståelse av hvilken drivkraft musikken er, en drivkraft Kjell hadde til fulle!
Dette ga starten til et allsidig spelmannslag på Gjøvik. I 1979 fikk han i gang innsamling og registrering av lokal musikk og fikk dokumentert lokale tradisjoner med opptak og nedtegnelser av felespill, langeleik, torader og dans. Dette prosjektet vakte stor oppsikt, spesielt funnet av gamle langeleiker, med Petter Hasvoldseters langeleik fra 1524 som den største sensasjonen.
Kjell var målretta og entusiastisk og med en stor kontaktflate, og han hadde evnen til å knytte kontakt med ledende kapasiteter innenfor de feltene som var relevante for de målene han hadde satt seg. Dette ble møtt med den aller største respekt i et nettverk som snart omfattet det meste av folkemusikknorge: Leif Løchen, Sverre Jensen, Olav Viken, Ingar Ranheim. Olav Sæta, Sven Nyhus, Egil Bakka og mange flere. Og Kjell hadde også evnen til å sette sine ideer og mål ut i livet.
Han sto i spissen for å dokumentere de levende kildene som kom for en dag da laget begynte å lete etter sin egen lokale musikktradisjon. Han starta opp med byggekurs for å få på fote en langeleiktradisjon som var i ferd med å dø ut. Og han hadde et pedagogisk opplegg for å lære seg å spille langeleik, siffernotasjon, som er en lettfattelig metode for de som ikke var notekyndige, og han komponerte nye langeleiklåter. Og langeleikgruppa består i dag av et dusin som møtes hver uke for å spille sammen
Tradisjonsmusikkarkivet på Gjøvik er også et av resultatene av hans utrettelige arbeid og han fikk realisert en utøvende formidlerstilling i grunnskolen.
Som pedagog hadde han også god kontakt med skolene og fikk i stand en rekke skolekonserter for å formidle lokal tradisjonsmusikk i kommunene rundt. Og han fikk også noen av folkehøgskolene i regionen med på instrumentbyggerkurs og spillekurs. Kjell var en stor miljøskaper med sine mange historier, obligatorisk tjyru-te drikking på byggekursene og ikke minst tildeling av personlige testimonier med beskrivelser av kursdeltakere og instrumenter på rim! Og listene over alle som – mer eller mindre frivillig – deltok på byggekursene, finnes fortsatt i arkivet.
I byggegruppa ble det laga kopier av alle langeleikene som ble funnet i distriktet, over 20 forskjellige og flere andre eldre instrumenter ble det etter hvert. De fleste av de norske harpene er rekonstruert etter studiereiser for å måle opp originalinstrumentene. Nordisk sekkepipe ble det også blåst liv i av byggegruppa, med spilleseminarer og spikking av rør!
Også strykelyre, nyckelharpe, lyre og mange andre instrumenter har blitt til etter inspirasjon av Kjell. Denne rike floraen av instrumenter har også gitt andre inspirasjon til komponering av musikk av lagets egne medlemmer, bl.a. til Jul i Blåfjell.
Denne aktiviteten som Kjell var primus motor for i mange år, resulterte også i ei bok: Nytt liv i gamle toner, som kom ut i 1987. Den omfatta både historiene om lokale tradisjonsbærere, instrumentene og notenedtegnelser. Og i 1990 laget NRK to tv-program med samme tittel som boka, og med Kjell som dyktig programleder og svært sentral aktør og pådriver.
Med sitt store kontaktnett fikk han også i stand en leieavtale med Eiktunet museum om leie av Tingbygningen på Hunn, et av byens eldste hus. Dette har siden den gang vært vårt øvingslokale. Instrumentbyggerverkstedet i Gjøvik Kunst – og Kulturskoles underetasje er også et resultat av Kjell sine gode samarbeidsevner og målretta arbeid.
Kjell Stokke var leder i Gjøvik spelmannslag i en årrekke og ble utnevnt som æresmedlem for sitt store arbeid for tradisjonsmusikken.
Når vi minnes Kjell, er det med stor glede og takknemlighet. En fantastisk forteller og humørspreder, kunnskapsrik og reflektert, inkluderende og med en egen evne til å få folk til å være med og føle seg verdsatt.
Han fikk oss til å føle stolthet over kulturen og tradisjonsmusikken vår.
Vi takker Kjell for gode, glade minner, for all kunnskap og spellestunder, gode samtaler og historier i hverdag og fest, og for sorger og gleder vi har delt gjennom mange rike år.
Vi er mange som deler sorgen over hans bortgang med hans nærmeste. Og vi er heldige alle som har fått kjenne Kjell.
Takk for all glede!
Dine venner i Gjøvik spelmannslag
