Måned: februar 2024

Verdens eldste langeleik 500 år!

Vegarbeid i Prost Bloms gate. Beregn god tid.
Inngang inkludert kake og kaffe, kr 200,-

Kjøp billet

TINGBYGNINGEN HUNN (HUNNSVEGEN 29, 2819 GJØVIK)
 10. mars 2024 kl. 18.00

Hasvoldseter-langeleiken er datert 1524 og er verdens eldste, kjente langeleik. Leiken er fortsatt spillbar, og denne kvelden får du høre lyden av et instrument som ga sine første toner allerede i middelalderen!

Man trodde lenge at langeleiken fikk sin utbredelse i Norge på 1600-tallet, og det vakte derfor stor oppsikt da Gjøvik spelmannslag i 1980 kunne vise fram en langeleik med året 1524 innskåret. Det var instrumentet til Petter Hasvoldseter (1928-2012) i Vibergsroa i Vardal – som hadde leiken hengende på veggen oppstrenget og stemt. Ikke bare var instrumentet en sensasjon, det var en like stor overraskelse at Petter kunne spille – en utøver i ubrutt tradisjon.

Siden den gang har det vært et aktivt langeleikmiljø på Gjøvik med både spille- og byggegruppe. Faktisk er flere hundre kopier bygget av Hasvoldseterlangeleiken de siste 40 åra, deriblant flere hele klassesett!

Velkommen til en kveld om og med lokal langeleiktradisjon!
Billetter kr 200,- i døra, inkl kaffe/te og krydderkake.

Kveldens Krydderkonsert er et samarbeid mellom Gjøvik Spelmannslag og Mjøsmuseet. 

Takk til Petter Hasvoldseters etterkommere for utlånet av langeleiken. For tida kan leiken sees i utstillingen Lydbølgen på Vitensenteret Innlandet. 

Krydderkonsert med Helena Wright, strykelyre og sang, Knut Opheimsbakken hardingfele

Talharpa=Gullharpa
Gullharpa – plukket langs livsstraumen
Kultaharppu- elämän virran varrelta poimittua

Musikk på strykelyre og sang v. Helena Wright med Knut Opheimsbakken, hardingfele.

Strykelyre, stråkharpa, talharpa – kjært barn har mange navn!
Konserten inneholder slåttemusikk og folkesanger som jeg har funnet klinger godt på stråkharpa, et instrument som visserligen har sine begrensninger. Instrumentet er et utprega borduninstrument og innbyr til spel med blåtoner. Musikken har jeg fått med meg fra forskjellige plasser i Finland, Sverige og Norge, ofte lært av eller hørt fra forskjellige spelkompiser og venner i løpet av ca. de siste 30 årene. Noe har jeg måttet «gjennopplive» gjennom leting i arkivstoff og lignende. Flere nordiske middelalderballader, på tre språk, er med i tillegg til noen salmetoner og andre folkesanger. Noe av stoffet har jeg trengt å tilpasse for å spilles på talharpa.
I tillegg blir det noen hardingfeleslåtter fra Valdres med Knut.

Strykelyre heter også ta(g)lharpe. Det rimer på gullharpe, et mytisk instrument vi finner omtalt i mange av middelalderballadene. Min stråkharpa er også ganske gylden. Uttrykket «å slå på harpe» kan like gjerne forbindes med dette instrument (og er dokumentert fra Ormsö, Estland) som med andre instrument omtalt som harper. Jeg, som elsker eventyr og fortellinger, har lenge vært fascinert av balladene og deres iboende fortellertradisjon. Jeg har funnet at de også fastner lett i minnet.
Min talharpa bygget jeg i «Byggegruppa» hos Gjøvik Spelmannslag, og den var ferdig i år 2005.

Hilsen Helena
Gullharpa – plukket langs livsstraumen
Kultaharppu- elämän virran varrelta poimittua

Krydderkonsert i Tingbygningen på Hunn torsdag 15. februar kl 1900.
Billetter kr 200, – i døra, inkludert kaffe/te og krydderkake!